accusative på bokmål

Eksempler på accusative

• Don't forget the accusative!
• Ikke glem akkusativ!

• Do not forget the accusative!
• Ikke glem akkusativ!

• The accusative indicates directionality, that is, movement towards a certain place.
• Den akkusativ indikerer retning, det vil si, bevegelse mot et bestemt sted.

• To show direction, the words take the accusative ending.
• For å vise retning tar ordene akkusativending.

• In Latin, there are six cases: nominative, genitive, dative, accusative, ablative, and vocative.
• På latin er det seks kasus: nominativ, genitiv, dativ, akkusativ, ablativ og vokativ.

• Tired of being the subject of the accusations from Tom, Mary fled to France, whose language has no accusative case.
• Trøtt av å være gjenstand for beskyldningene fra Tom, flyktet Mary til Frankrike, hvis språk ikke har kasus for objekt.

• In lieu of the preposition "je" one can also use the accusative without a preposition.
• I stedet for preposisjonen "je" kan man også bruke akkusativ uten preposisjon.

• Example: to express direction, we add "n" to the end of a word; so "tie" (= in that place), "tien" (= to that place); in the same way we say "la birdo flugis en la ĝardenon, sur la tablon", and the words "ĝardenon" and "tablon" have here the accusative form not because the preposition "en" and "sur" need it, but because we want to express direction, that is to show that the bird at the beginning wasn't in the garden or on the table and so it was flying, but that from another place it flew to the garden or on the table (we want to show that the garden and the table weren't the place of the flight, but the destination of the flight). In those cases we use the final "n" regardless of the fact that there's a preposition or not.
• Eksempel: for å uttrykke retning, legger vi til "n" på slutten av et ord; så "slips" (= på det stedet), "slipsn" (= til det stedet); på samme måte sier vi "fuglen fløy inn i hagen, på bordet", og ordene "hagen" og "bordet" har her akkusativ form ikke fordi preposisjonen "i" og "på" trenger det, men fordi vi ønsker å uttrykke retning, det vil si å vise at fuglen i begynnelsen ikke var i hagen eller på bordet og så fløy, men at den fløy fra et annet sted til hagen eller på bordet (vi ønsker å vise at hagen og bordet ikke var stedet for flukten, men målet for flukten). I de tilfellene bruker vi den endelige "n" uavhengig av om det er en preposisjon eller ikke.