Eksempler på bruk av ordet men i setninger på nynorsk.
|
Du kan lite på han til ein viss grad, men ikkje heilt.
Du kan stole på ham til en viss grad, men ikke helt.
|
|
|
Kristoffer Columbus gjekk ein gong på McDonald's og bad om Happy Meal. Han vart ikkje glad, men han likte leika.
Christopher Columbus gikk en gang inn i en McDonald's og bestilte en Happy Meal. Det gjorde ham ikke glad, men han likte leken.
|
|
|
Tom prøvde seg på døra, men ho var læst.
Tom prøvde døren, men den var låst.
|
|
|
Tom sine klede var gamle, men reine.
Tom sine klær var gamle, men rene.
|
|
|
Gjeld ødipuskomplekset for meg òg? Det kjenst sanneleg ikkje slik, men.
Gjelder Oedipus-komplekset for meg også? Det føles absolutt ikke slik, nei.
|
|
|
Tom drog for å fiske, men han fekk ikkje noko.
Tom drog for å fiske, men han fikk ingenting.
|
|
| Dei må naturlegvis minnast om ting, men poenget er at breva til Paulus tek opp konkrete ting, situasjonar, problem. | |
| Men uansett, det var eit litt anna poeng eg hadde her. | |
| Det er vanskeleg spore bakgrunnen for desse tinga nøyaktig, men det er nok ei blanding av hellenistiske mysteriereligionar, jødisk folkereligion, gresk-romersk polyteisme, grunnleggjande overtru etc. | |
| Det same kan seiast om liknande uttrykk som ein finn i Kol, men ikkje andre stader, så mykje. | |
| Men Paulus tek dei i bruk der han kan; han kan seie at element i gresk-romersk religion på sett og vis antisiperer evangeliet (her er då ein link til apologetane!) og at «det de tilbed utan å kjenne det, forkynner eg dykk.» | |
| Men det er verkeleg ein link her, mellom det heidenske og evangeliet - ein link som ligg i skapinga (absolutt alle ting er skapt av Gud - her er kimen til Augustins understreking av vondskap som «privation»), og også forsoninga (alle ting har vorte forsona med Gud ved Kristi blod, også maktene og myndigheitene!). | |
| Men ja, det er interessant. | |
| Men «normen», så å seie, i denne prosessen, er eit kristologisk tolka gamle testamente. | |
| Det gamle blir rett og slett ikkje heilt forkasta, men blir heller dels forkasta og dels oppfylt. | |
| Og dette dreier seg altså ikkje berre om GT og det jødiske, men også om filosofi og heidensk religiøsitet! | |
| Korleis skal dette i så fall samantenkast med Vat II sine tankar om ein «levande tradisjon,» eller JH Newmans tankar om at tradisjonen og trua ikkje er breiast der elva byrjar, men heller seinare, der elva er breiast? | |
| Derav dei mange krigsmetaforane i NT, som naturlegvis ikkje siktar til bokstaveleg krig, men til å vinne verda attende til Gud ved vitnesbyrd, bering av frukter, liding. | |
| Men eg tykkjer det er veldig spennande å lese Paulus på denne måten, det opnar ein god del «vistas» som min tradisjon ikkje har hatt syn for, eller jamvel har stengt godt att. | |
| Set at vi tenker at det som dei urkyrkjelege kristne lærte som «grunndogmatikk», var det dei lærte i katekesen (som vi ikkje nett har direkte eller fullstendig tilgang til, bortsett frå Didache, då. Men vi kan rekonstruere ting likevel), medan det som Paulus forkynte, var aktiv og kontekstuell forkynning på basis av ulike konkrete situasjonar. | |
| Og då bør vi nok også lese Paulus på litt andre måtar, dvs. ikkje som «forsteina, tidlaus dogmatikk», men heller som ein kreativ og aktiv og fleksibel forkynnar som vi kan etterlikne. | |
| Men tykkjer ikkje de også at dette er veldig interessant?? | |
| Men det var sikkert femten år sidan sist eg var med på å bake pepperkaker; -) | |
| Så hadde eg ein liten andakt, men det var nesten umogleg å få merksemd frå folk, sånn sidan det var mange born og folk var spreidde rundt omkring. | |
| Men folk hadde det bra. | |
| Men jaja, noko godt fekk dei vel med seg. | |
| Eg tok imot tilbakemeldinga med interesse og takksemd, men gjekk ikkje inn på nokon dialog om dette. | |
| Men eg gjorde meg jo tankar i mitt stille sinn. | |
| Men den siste domen skal likevel vere etter gjerningar, i fylgje både Jesus, Paulus, Johannes etc. | |
| Men dette er ei foregriping av den siste domen; den siste domen, som er etter gjerningar, er bragt inn i nåtida. | |
| Men tja, dette har eg sagt så mykje om før. | |
| Men kanskje livet ikkje er sånn. | |
| Ok, ein kan kritisere den rk kyrkja si helgenlære etc., men saka er der jo; «... di kyrkje i himmelen og på jorda prisar namnet ditt med samrøysta lovsong. | |
| Men ja, det betyr at det politiske samfunnet - Noreg som nasjonalstat og fedreland etc. - ikkje er der vår djupaste lojalitet skal liggje. | |