Eksempler på bruk av ordet kallelse i setninger på svensk.
|
En kallelse utfärdades.
En innkalling ble utstedt.
|
|
|
Det ser ut som om du äntligen har funnit din kallelse.
Det ser ut som om du endelig har funnet ditt kall.
|
|
|
Han fann äntligen sin kallelse.
Han fant endelig sin kallelse.
|
|
|
Jag tror att du äntligen har funnit din kallelse.
Jeg tror du endelig har funnet ditt kall.
|
|
|
Han upptäckte att undervisning var hans kallelse.
Han oppdaget at undervisning var hans kall.
|
|
|
För att arbeta inom medicin bör du ha en kallelse till det.
For å jobbe innen medisin bør du ha en kall for det.
|
|
|
För mig är det att vara läkare inte ett jobb, det är en kallelse.
For meg, å være lege er ikke en jobb, det er et kall.
|
|
|
Fadil fick en kallelse till domstol.
Fadil mottok innkalling til retten.
|
|
|
Min kusin fick Guds kallelse och blev präst.
Kusinen min fikk Guds kall og ble prest.
|
|
|
Det handlar om öde, en kallelse, längtan efter en bättre värld.
Det handler om skjebne, et kall, lengselen etter en bedre verden.
|
|
|
Sista kallelsen!
Siste sjanse!
|
|
|
Jag stirrar förbittrat på det blodröda brevet, är detta den ökända kallelsen på rödpapper?
Jeg ser bittert på det karmosinrøde brevet, er dette det beryktede røde papirutkastet?
|
|
| Mödrar med spädbarn får i regel kallelse till besök på centralen. | |
| Mödrar med spädbarn får i regel kallelse till besök på centralen. | |