Bøying av det norske verbet å forlene i alle sine former.
| Verbtid | Verbbøying |
|---|---|
| Infinitiv: | å forlene |
| Presens: | forlener |
| Preteritum: | forlenet / / forlente |
| Perfektum: | har forlenet / / forlent |
| Imperativ: | forlen! |
| Presens partisipp: | forlenende |
| Passiv: | forlenes |