Eksempler på bruk av ordet vertu i setninger på fransk.
|
La seule récompense de la vertu est la vertu.
Den eneste belønningen for dyd er dyd.
|
|
|
Vertu et vice.
Dyd og last.
|
|
|
La patience est une vertu.
Tålmodighet er en dyd.
|
|
|
La simplicité est une vertu.
Enkelhet er en dyd.
|
|
|
L'honnêteté est une vertu.
Ærlighet er en dyd.
|
|
|
Le pardon est une vertu.
Tilgivelse er en dyd.
|
|
|
La bravoure est une grande vertu.
Modighet er en stor dygd.
|
|
|
La vertu est sa propre récompense.
Dyd er sin egen belønning.
|
|
|
C'est une vertu de ne jamais mentir.
Det er en dyd aldri å fortelle en løgn.
|
|
|
Je crois à la vertu de se lever tôt.
Jeg tror på å stå opp tidlig.
|
|
|
L'honnêteté est une vertu capitale.
Ærlighet er en kapitaldygd.
|
|
|
Réprimer sa colère est une vertu.
Undertrykking av sinne er en dyd.
|
|
|
La sincérité est une grande vertu.
Ærlighet er en kapitaldygd.
|
|
|
Le courage est une excellente vertu.
Mot er en utmerket dyd.
|
|
|
L'innocence, le plus souvent, est un bonheur et non pas une vertu.
Uskyld er, mest av alt, en velsignelse og ikke en dyd.
|
|
|
Chaque vertu a son vice correspondant.
Hver dyd har sin tilhørende last.
|
|
|
Il ne sait pas distinguer le vice de la vertu.
Han kan ikke skille mellom laster og dyder.
|
|
|
La patience est une vertu rare de nos jours.
Tålmodighet er en sjelden dyd i dag.
|
|
|
Certains disent que la beauté est plus importante que la vertu.
Noen sier at skjønnhet er viktigere enn dyd.
|
|
|
La vertu ne peut fleurir que parmi des égaux.
Dyd kan bare blomstre blant likemenn.
|
|