Eksempler på bruk av ordet alabanza i setninger på spansk.
|
En alabanza a Dios, que Él sea exaltado.
I lovpriser Gud, må Han bli opphøyet.
|
|
|
Este libro es digno de alabanza.
Denne boken er verdt å rose.
|
|
|
Su diligencia es, de hecho, digna de alabanza.
Hennes flid er faktisk verdt ros.
|
|
|
¡Aleluya! es una expresión de alabanza o agradecimiento a Dios.
Hallelujah er et uttrykk for lovprisning eller takk til Gud.
|
|
|
Oh, cómo puedo cantar tu valía con modales, cuando tú eres la mejor parte de mí. ¿Qué puede traer mi propia alabanza a mi propio ser, y qué es sino mi propio yo cuando te alabo?
Å, hvordan kan jeg synge din verdi med manerer, når du er den bedre delen av meg? Hva kan min egen ros til meg selv bringe, og hva er det annet enn min egen når jeg roser deg?
|
|
|
Por lo tanto, dejando de lado las cosas imaginarias que conciernen a un príncipe y discutiendo aquellas que son reales, digo que todos los hombres cuando se habla de ellos, y sobre todo los príncipes por estar en una posición más elevada, son notables por algunas de esas cualidades que les traen ya sea reproche o alabanza; y así es como uno es reputado liberal, otro avaro, usando un término toscano (porque una persona avara en nuestro idioma es aún quien desea poseer por robo, mientras que llamamos a uno miserable quien se priva demasiado del uso de lo suyo); uno es reputado generoso, otro rapaz; uno cruel, uno compasivo; uno infiel, otro fiel; uno afeminado y cobarde, otro audaz y valiente; uno afable, otro altivo; uno lascivo, otro casto; uno sincero, otro astuto; uno duro, otro fácil; uno grave, otro frívolo; uno religioso, otro incrédulo y así sucesivamente.
Derfor, når man legger til side imaginære ting om en prins, og diskuterer det som er reelt, sier jeg at alle menn når de blir omtalt, og spesielt prinser fordi de er mer høytplasserte, er bemerkelsesverdige for noen av de egenskapene som gir dem enten kritikk eller ros; og slik er det at en anses som generøs, en annen som grådig, og bruker et toskansk begrep (fordi en grådig person på vårt språk fortsatt er en som ønsker å besitte ved røveri, mens vi kaller en som er grådig den som for mye fratar seg bruken av sin egen); en anses som sjenerøs, en som grådig; en som grusom, en medfølende; en troløs, en trofast; en femmifisert og feig, en annen modig og tapper; en vennlig, en annen arrogant; en ludder, en annen kysk; en oppriktig, en annen utspekulert; en hard, en annen lett; en alvorlig, en annen overfladisk; en religiøs, en annen vantro, og så videre.
|
|
|
Al entrar el rey, el coro comenzó a entonar alabanzas.
Da kongen kom inn, begynte koret å synge lovsanger.
|
|
|
¿Quién como tú, oh Señor, entre los dioses? ¿Quién como tú, glorioso en santidad, temible en alabanzas, haciendo maravillas?
Hvem er som deg, Herre, blant gudene? hvem er som deg, strålende i hellighet, fryktinngytende i lovprisninger, som gjør underverk?
|
|