Eksempler på bruk av ordet befehl i setninger på tysk.
|
Das ist ein Befehl!
Det er en ordre.
Det er en ordre!
|
|
|
Ist das ein Befehl?
Er det en ordre?
|
|
|
Das ist ein Befehl.
Dette er en ordre.
Det er en ordre.
|
|
|
Das ist ein Befehl, Thomas.
Det er en ordre, Tom.
|
|
|
Er handelte auf Befehl.
Han handlet på ordre.
|
|
|
Der Befehl kam zu spät.
Bestillingen kom for sent.
|
|
|
Das ist ein direkter Befehl.
Det er en direkte ordre.
|
|
|
Der General gab Befehl zum Rückzug.
Generalen ga ordre om å trekke seg tilbake.
|
|
|
Der Befehl erging zu spät.
Bestillingen kom for sent.
|
|
|
Der Befehl erfolgte zu spät.
Bestillingen kom for sent.
|
|
|
Dein Wunsch ist mir Befehl.
Din vilje er min ordre.
|
|
|
Ich muss seinem Befehl nachgeben.
Jeg må gi etter for ordren hans.
|
|
|
Ist das eine Bitte oder ein Befehl?
Er det en forespørsel eller en ordre?
|
|
|
Er rief den Soldaten einen Befehl zu.
Han ropte ut en ordre til soldatene.
|
|
|
Sie widersetzten sich dem Befehl des Polizisten.
De trosset politimannens ordre.
|
|
|
Er bat den General, seinen Befehl zurückzunehmen.
Han ba generalen om å ta tilbake sin ordre.
|
|
|
Das war eine Empfehlung, kein Befehl.
Det var en anbefaling, ikke en kommando.
|
|
|
Ihr Rat kommt einem Befehl gleich.
Hennes råd tilsvarer en ordre.
|
|